Mer om trykkekunsten og grafisk industri


	Grafisk industri i Stavanger Historien om trykkekunsten og grafisk industri handler om mange ulike yrker og håndverk, og om teknologisk og samfunnsmessig utvikling. Produksjonen av iddisar og annen emballasje av papir og metall til hermetikkindustrien i Stavanger, gjorde at den grafiske industrien i Norge hadde sitt tyngdepunkt her – og den er fortsatt en viktig del av byens næringsliv. OBS! Tekstene det er linket til nedenfor kan du også finne som PDF-filer på Kulturnett Rogaland (lenke >>) Boktrykk - Gutenberg Trykkekunsten ble først oppfunnet i Kina med hele boksider eller skrifttegn skåret ut i tre. Frem til Johan Gutenberg oppfant løse typer støpt i metall, ble bøker i Europa kopiert med håndskrift. Det var tidkrevende og kostbart, og det ble lagd få eksemplarer. Les mer om Gutenberg her >> Håndpressen museet har ligner i prinsippet på trykkpresser som var i bruk på Gutenbergs tid. Denne trykkemetoden heter høytrykk – ofte kalt boktrykk. Det kan sammenlignes med et stempel. Høytrykk eller boktrykk var den viktigste trykkemetoden frem til 1980-tallet, og helt til 1950-tallet ville Gutenberg ha kjent seg igjen i et trykkeri. Les om spredning av trykkekunsten her >> Les om trykkerier i Norge og Stavanger her >> Klisjéanstalt Med høytrykk/boktrykk kunne man bare trykke punkter og streker, og illustrasjoner ble skåret ut i tre (xylografi). For å trykke fotografier med grånyanser, måtte de rastreres. Bildet ble avfotografert gjennom et filter (raster), og gjort om til punkter – nesten som piksler i digitale bilder. Klikk på bildet til høyre for å se eksempel på dette. Punktene ble etset inn i en sinkplate, og resultatet kalles en klisjé. Uttrykket klisjé brukes derfor om noe som ikke er originalt. Med fotografi kunne man også lage reproduksjoner av kunstverk uten å gå veien om xylografi eller litografi. Digital fortelling om klisjéproduksjon og Dreyers Reproduktionsanstalt i Stavanger: Setting av tekst Med Gutenbergs oppfinnelse begynte man ”å sette” tekst for hånd. Man brukte løse typer av bly, og satte teksten bokstav for bokstav, linje for linje. Nå kunne man masseprodusere bøker og andre trykksaker slik at de ble mer tilgjengelig for folk. Det meste som ble trykt i starten, var religiøs litteratur. Se eksempler på religiøse trykksaker her >> Les om Norges grunnlov og trykkefrihet her >> Men håndsetting gikk for langsomt. Derfor ble det funnet opp settemaskiner som Linotype. Settemaskinen kan sammenliknes med å skrive på tastatur på datamaskin, men den jobber fysisk i stedet for på skjermen. Den lager først en støpeform, og støper så tekstlinjer i en blanding av bly, tinn og antimon. Senere effektiviserte også datamaskinen settingen, og i dag gjøres nesten hele produksjonen av trykksaker ved hjelp av datamaskiner. Linotype-settemaskinen på Norsk grafisk museum i drift: Hurtigpresser De første trepressene og jernpressene var manuelle. Så ble hurtigpressa oppfunnet, først med håndsveiv, senere med motor. Da gikk trykkeprosessen stadig raskere. Det åpnet også for kvinner i trykkeriene, nemlig ”pålæggerskene”, som la på ett og ett ark på hurtigpressa. Les mer om hurtigpresser her >> Bokbinding Etter trykking gir bokbinderen trykksaken form gjennom skjæring, bretting, samling og hefting (ved liming, sying/trådhefting, stifting). Dersom trykksaken skal ha et omslag, må også det trykkes, preges og klargjøres. Bokbindere kan også lage kunstomslag, med spesielt papir, skinn og preging i gull. Litografi Med litografi eller plantrykk ble det mulig å mangfoldiggjøre bilder med flere fargenyanser. Ved litografi tegner man bilder og tekst med fettstift direkte på litostein, en porøs kalkstein. Så bruker man vann og fet farge i den videre trykkeprosessen. Slik kunne man trykke bilder av personer og bygninger, og lage reproduksjoner av kunstverk med en overkommelig pris for de fleste. Les mer om oppfinnelsen av litografiet her >> Les mer om den litografiske teknikken her >> Les mer om fargetrykk her >> I Stavanger ble litografiet brukt i produksjonen av iddisar – hermetikketiketter. De fargerike iddisane var viktig markedsføring av hermetikkproduktene, og det ble laget over 30.000 forskjellige motiver. Litografene, dyktige fagfolk, designet og produserte iddisane. Kvaliteten var høy, både på det litografiske håndverket og på fargetrykket. I dag brukes litografiet stort sett til kunsttrykk. Les mer om tegning og trykking av iddisar her >> Offset er en videreutvikling av litografi/plantrykk, med plater av metall i stedet for litosteiner. Det var en raskere og enklere trykkmetode, og muliggjorde også blikktrykk som det vises et utvalg av i utstillingen. Ved offset blir trykkplaten blir påført farge som overføres til en gummiduk, og som så blir satt av på papiret. Teknikken gir god trykkvalitet og fargegjengivelse, og er den mest brukte trykkmetoden i dag. Les mer om blikktrykk her >> Dyptrykk krever mye og kostbart forarbeid, og brukes bare til store opplag. Her kopieres skriftbildet over på en kobbersylinder som behandles med syre slik at skriftbildet etses inn i kobberet. Så farges overflaten på sylinderen, og overflødig farge fjernes slik at fargen bare ligger i fordypningene – derfor heter det dyptrykk. Så trykkes det direkte på papiret.