På kontinentet ca. 1550 – 1700
I Norge ca. 1650 - 1750


Arkitektur og interiør
Det var i stor grad fyrstehoffene som var toneangivende når det gjelder mote og møbler, og først og fremst hoffet i Versailles. Selve slottet ble reist i årene etter 1660 av Ludvig 14. Byggestilen, parkanlegget, billedkunsten, møblene, motene og frisyrene ble kopiert av adel og velstående borgere i hele Europa.

Streng symmetri var karakteristisk for barokken. Leddene var gruppert etter rang og verdighet med nøyaktig plassering av overordnede og underordnede ledd. Ikke bare i eksteriøret, men også i utformingen av interiør, f. eks. skap og altertavler ble det lagt vekt på perspektivet.

Barokk kommer av det spanske ordet barocco – en uslepen, uregelmessig perle, og ble i første omgang brukt nedsettende, da det brøt med renessansens rene og harmoniske linjer. Norske treskjærere begynte å ta opp barokkunsten like etter 1700, og vi finner den også igjen i vår norske nasjonale bondekunst i rosemaling og treskurd. I Stavanger var det skotten Anders (Andrew) Smith som var den store treskjæreren og kirkekunstneren.

Møblene hadde det samme pompøse preg som barokken for øvrig. De store skapene med kuleben, snodde søyler, rike utskjæringer og svære gesimser er et godt eksempel på barokkens møbelstil.

Stolen var et representasjonsmøbel, og skulle stå langs veggen. Baksiden var derfor ikke så fint utført. Ryggen er høy, armlenene fint svunget, og mellom de forreste stolbena er det ofte satt inn et rikt ornamentert bindingsbrett. I Norge var gyllenlær mest brukt til setetrekk.


Støpejernsovner
I Norge finner vi den fineste interiørkunsten fra sen-barokk og overgang til rokokko i produksjonen av ovnsplater til støpejernsovner. Flere store jernverk produserte ovner, og hadde egne "bilthuggere" eller treskjærere som utformet modeller for støping av ovnsplatene. I begynnelsen er det motiver fra bibelhistorien som dominerer, men etterhvert overtar "avbildninger" av kongelige og heraldiske og allegoriske fremstillinger av historier og hendelser. Museum Stavanger har en samling av ovner fra 1600- og 1700-tallet - les mer om dette i vår årbok:

Tjøtta, Lars A. (1905): "Gamle norske ovne i Stavanger Museum", s. 52-64 i Stavanger Museum årbok 1905.
Tjøtta, Lars A. (1906): "Fortegnelse over gamle ovne indkomne til Stavanger Museum i 1906", s. 33-36 i Stavanger Museum årbok 1906.
Tjøtta, Lars A. (1908): "Gamle norske jevnovne indkomne til Stavanger Museum 1907-1908", V. s. 18 i Stavanger Museum årbok 1908.


Klesmote
På malerier fra denne perioden ble menneskene ofte framstilt som storslåtte og kongelige. Mennene hadde svære parykker, kniplingskrager og store støvler. De bar også gjerne kårde. Kvinnene hadde vide silkekjoler med slep, og bar perler rundt halsen og i håret. Denne framstillingen kan være et utslag av at folk følte seg som helter etter å ha funnet sjøveien til India og Amerika, krysset de store verdenshavene og opplevd eventyrlige ting.

Dukker i menneskestørrelse ble ofte sendt fra Paris til London og andre hovedsteder for å vise kvinnemoten. I Norge fulgte damer og herrer av høyere sosial rang gjerne motene i Paris og London. Bøndene brukte nasjonaldrakter som bygget på utenlandsk mote, men disse var norske i sin utforming og varierer fra område til område.