I Europa fra 1925
I Norge fra 1930


Arkitektur og interiør
Til verdensutstillingen i Paris i 1889, ble Eiffeltårnet (lenke >>) reist. For samtiden stod det som et vidunder av ingeniørkunst. De nakne jernbjelkene la hele det konstruktive system åpent for dagen. Nedentil var bærebjelkene sterkt utsvaiet så de dannet vakre buer, men det var bare for å sikre stabiliteten, ikke av estetiske grunner. Eiffeltårnet var et tydelig og avgjørende bud om en ny stil.

Jernet var blitt billigere enn før, og kunne brukes til svære konstruksjoner. Snart begynte man også å bruke armert betong. De nye materialene gjorde det nå mulig å bygge store maskinhaller med flate tak, støttet opp bare med tynne jernsøyler. Maskiner ble naturlig nok også formet helt og holdent etter sitt formål. Ut fra dette begynte en ny tanke å ta form: Kanskje er det nettopp den formålstjenlige, rasjonelle form som er vakker. Gamle krav om symmetri og dekorasjon måtte vike plassen, og alt overflødig krimskrams måtte bort.

Til verdensutstillingen i Paris i 1925 hadde den fransk-sveitsiske arkitekten Le Corbusier (lenke til hjemmeside >>) bygd en villa som representerte en helt ny erkjennelse. Boliger og møbler skulle nå fullt og helt tjene sitt formål, uten overflødig dekorasjon. Huset var i virkeligheten en ”bomaskin” som skulle innredes praktisk og hygienisk. Store vindusflater slapp inn mest mulig sollys, mens lette, til dels flyttbare vegger gjorde det mulig å innrede etter familiens behov. Glatte flater av slipt betong, gulv med linoleum og enkle stålmøbler gjorde det enkelt å holde leilighetene rene og i orden. Denne stilen kalles funksjonalisme, også kalt funkis. I Norden fikk funksjonalismen sitt gjennombrudd ved en utstilling i Stockholm i 1930. Les mer om funksjonalismen i Store norske leksikon (lenke >>) Den røde telefonkiosken er et eksempel på funksjonalisme i norsk arkitektur - les mer om telefonkiosken på Norsk Telemuseums nettside (lenke >>).

Eksempler på funksjonalistisk arkitektur i Stavanger:
- Bjørnøygaten 11 (bolighus, bygd 1934)
- Holberggaten 12 (bolighus, bygd 1933)
- Kannikgaten 17 (bygd for Stavanger telegrafforretning, 1938)

Les mer og se bilder av bygningene i artikkelen "Funksjonalistisk arkitektur i Stavanger" av Hild Sørby i Stavanger Museum årbok 2001 (PDF-fil >>)


Klesmote
Etter første verdenskrig oppstod det en helt ny klesstil. Kjolene skulle nå henge løst ned fra skuldrene, med en linje så rett at kvinnene mistet sin kvinnelige form. Først var kjolen halvlang, deretter kort, noe som var meget sjokkerende den gang. Kortklipt hår ble moderne omkring 1925, og sigaretter i lange munnstykker avløste faktisk viften.

Redingoten og diplomatfrakken var gått av moten lenge før 1920. Jakkedressen var enerådende til hverdags, sjakett ble brukt til pent formiddagsantrekk, smoking til selskap og livkjole til galla. Den høye, stive snippen ble avløst av en lav, bløt snipp. Til dagligantrekket hørte små, lyse gamasjer. En liten bart var vanlig, men den forsvant etter hvert. Sportsantrekket og spaserdrakten ble mer rasjonell, særlig for damene, og her tok de etter herremotene.